Praktisk prøve
For første gang i en stor internasjonal sammenlignende studie, ble det også gjennomført en praktisk prøve. Den skulle gjennomføres i det øverste klassetrinnet i populasjon 1 og 2, som for Norge vil si 3. og 7. klassetrinn.
I Norge bestemte vi oss for bare å delta med 7. klassinger. Vi hadde en utprøving med 8 elever fra 3. og 4. klasse for å se hvordan det fungerte før vi tok den endelige avgjørelsen. Den skriftlige beskrivelsen av hva de skulle gjøre, var i flere av oppgavene alt for krevende for dette klassetrinnet. Samtidig var det for store krav til elevenes skriftlige ferdigheter i og med at all vurdering var basert på hva elevene leverte skriftlig. Elevene var svært ivrige og med litt hjelp i starten fikk de til mye på en del av oppgavene, men elevenes skriftlige besvarelser viste på ingen måter et reelt bilde av hva de hadde gjort.
Den praktiske prøven ble derfor gjennomført bare på 7. klassetrinn. 50 av de skolene som allerede hadde sagt ja til å være med i den skriftlige testen, ble trukket ut. Som tidligere nevnt, var skoler fra Nord-Norge av praktiske grunner ikke med i utvalget og heller ikke skoler med færre enn 11 elever.
Det var 9 elever som skulle delta fra hver klasse. Disse elevene pluss to reserver ble trukket etter et bestemt system etter hvilket hefte elevene skulle besvare i den skriftlige testen. En av grunnene er at det er oppgaver i den skriftlige testen som er spesielt interessante å sammenligne med den praktiske prøven.
Den praktiske prøven ble administrert av 5 personer fra prosjektgruppa i perioden 20. mars - 21. april. To av dem, en hovedfagsstudent og en doktorgradsstudent, reiste rundt i 2 - 3 uker, den ene i Trøndelag og på Nord-Vestlandet og den andre på Vestlandet og Sørlandet. De tre andre hadde dagsturer i Østlandsområdet.
Den praktiske prøven bestod av 12 oppgaver; 5 i matematikk, 5 i naturfag og 2 som var en kombinasjon. De 12 oppgavene var fordelt på 9 stasjoner. Hver elev skulle være på tre stasjoner og de fikk 30 minutter på hvert sted.
Vi hadde selv med utstyr og administrerte selve undersøkelsen. Det var lagt ned mye arbeid med å lage/finne passende utstyr til alle oppgavene, og det var nødvendig med flere sett av utstyr, slik at det kunne gjennomføres parallelle skolebesøk. Skolenes oppgave var kun å finne et passende rom og sørge for at de 9 elevene og reservene som på forhånd var trukket ut, var tilgjengelige.
All retting ble utført av de samme to studentene som var med på gjennomføringen. Sensorreliabiliteten var 88% på matematikkoppgavene og 82% på naturfagoppgavene (vedlegg 32).