Elevaktiviteter og prestasjoner
Figur 22:
Denne figuren viser hva elevene i Norge og Sverige bruker fritiden sin til, sammenlignet med elever i andre land. Aktivitetene er sortert fra venstre mot høyre etter fallende tidsbruk (i gjennomsnitt). For Norges vedkommende er det høye tallet for «sammen med venner» særlig bemerkelsesverdig. Dette resultatet stemmer jo bra overens med det vi så i figur 19.
Figur 23: Sammenheng mellom TV-titting og prestasjoner i realfag
Vi så i figur 21 at de elevene som gjorde litt hjemmearbeid, men ikke for mye, skåret høyest i realfagene. Figur 23 viser hvordan prestasjonene henger sammen med hvor mye elevene daglig ser på TV (inkludert video). Tendensen fra hjemmearbeidet viser seg igjen: Den elevgruppen som skårer høyest, er de som ser noe, men ikke for mye på TV. Stort sett henger økende tid ved TV-apparatet sammen med synkende faglige prestasjoner, men det er gjennomgående svake elever som ikke ser TV i det hele tatt.
(Figuren gjelder for matematikk i 7. klasse, men tendensen er akkurat den samme i naturfag og i 6. klasse.)
Figur 24: Sammenheng mellom sport og prestasjoner i realfag
Som vi ser av denne figuren, er moralen nøyaktig den samme som for TV og hjemmearbeid: Den beste elevgruppen er den som driver litt med sport (< 1 time per dag), men ikke for mye.
Også for mange andre variable ser vi den samme tendensen, så det ser ut til at vi er på sporet av en generell tendens som vi kort kan formulere slik: Den beste elevgruppen får tid til alt.
(Figuren gjelder for matematikk i 7. klasse, men tendensen er akkurat den samme i naturfag og i 6. klasse.)