Realfaglæreres fagbakgrunn og undervisningsfordeling
Lærerne ble spurt om sin generelle utdanning og spesielt om sin bakgrunn i realfagene, og hvor mange timer de underviser i realfagene. I det følgende skal vi se på disse resultatene.
Figur 28:
Figur 28 viser fordelingen av antall vekttall (rundet av til nærmeste 5 vekttall) matematikklærerne svarer at de har i matematikk. (Lærerne fra lærerhøgskolen ble bedt om å regne om slik: årsenhet= 20 vt, halvårsenhet=10 vt og kvartårsenhet=5 vt.)
Som det framgår, er det en meget stor forskjell mellom de to klassetrinnene.Over halvparten av matematikklærerne i 6. klasse har ikke ett eneste vekttall, og bare litt over 20% av dem har 10 vekttall (halvårsenhet) eller mer. Og i tillegg er det få av disse lærerne som har noen særlig fordypning i matematikk fra videregående skole, se nedenfor. Situasjonen er derimot en helt annen i 7. klasse, og dermed rimeligvis på hele ungdomstrinnet. Der er det «bare» 17% uten vekttall og omtrent 2/3 som har 10 vekttall eller mer. Og videre: omtrent 1/3 har 20 vekttall eller mer. Disse siste tallene stemmer bra med offentlig tilgjengelig statistikk (gjengitt i NOU 1996: 22).
Figur 29:
Figur 29 viser at tendensen i naturfag er den samme som for matematikk. Vi ser at prosentandelen av lærere uten noen som helst fagbakgrunn er omtrent like stor som i matematikk, over 50% i 6. klasse, men mye lavere i 7. klasse. På den annen side er det en betydelig større andel av lærerne som har 10 vekttall eller mer.
Tallene for naturfag representerer summen av hvert av de fire «fagene» fysikk, kjemi, biologi og geofag. Mange lærere har kombinasjoner av disse fagene i sin fagkrets, og tilsammen har naturfaglærerne adskillig flere vekttall i naturfag(ene) enn matematikklærerne har i matematikk. På ungdomstrinnet er det så mye som rundt 80% av naturfaglærerne som har 10 vekttall eller mer i naturfagene. Også dette siste stemmer bra med tilgjengelig offentlig statistikk (NOU 1996: 22).
Figur 30:
Denne figuren viser fordelingen av vekttall mellom hvert av naturfagene på de to klassetrinnene. Fordelingen naturfagene imellom er omtrent den samme på begge klassetrinn, biologien ligger best an, noe som passer godt med at biologiemnene er de som er viet mest plass i læreplanen og særlig i undervisningen (Naturfagutredningen). Ungdomsskolelærerne har i gjennomsnitt omtrent fire ganger så mange vekttall totalt i naturfag som kollegene på barnetrinnet
Lærernes undervisningsfordeling
Som vi har sett ovenfor, er det stor forskjell mellom ungdoms- og barnetrinnet når det gjelder lærernes realfagbakgrunn. Dette henger selvsagt sammen med at klasselærersystemet er mye mer utbredt på barneskolen, og lærerne underviser i mange fag. Nesten ingen underviser bare i realfagene. Også på ungdomstrinnet er det mange realfaglærere som i tillegg underviser i andre fag enn realfag. Noen flere data fra lærerspørreskjemaene belyser dette.
Lærerne ble spurt om hvor mange timer på timeplanen de underviser i matematikk, i naturfag, i andre fag og timer til diverse andre gjøremål (administrasjon, inspeksjon etc). Spørsmålet har trolig fungert litt ulikt i forskjellige land siden spørsmålet dreide seg om timeplanlagt tid, og det er litt ulikt fra land til land - og kanskje også fra skole til skole - hvilke plikter som timeplanlegges. Likevel kommer hovedtendensen, hvor spesialiserte lærerne er, tydelig fram. Dataene viser omtrent det samme bildet for matematikk- og for naturfaglærere (det er jo også i stor grad de samme lærerne)
Figur 31:
Figur 31 viser hvor spesialiserte matematikklærerne i øvre klassetrinn er i de forskjellige land, målt etter hvor mange prosent av hele undervisningstiden som er viet matematikk. Landene er sortert etter fallende andel av lærerne med mer enn 75% av total undervisning viet til matematikk. Som vi ser, markerer Norge seg sammen med de andre nordiske land med liten spesialisering. Situasjonen er temmelig lik i naturfag, så vi har ikke vist dette grafisk. Selv på ungdomstrinnet er altså graden av spesialisering av undervisning lav, internasjonalt sett.
For 6. klasse er situasjonen i vårt land ekstrem. Ingen land i TIMSS-undersøkelsen har et så lavt innslag av «realfaglærere» (målt f eks som andel av lærerne som har 75% eller mer av sin undervisningstid knyttet til realfagene) på dette alderstrinnet.
Figur 32:
Figur 32 viser det samme som i figur 31, men her for naturfag. Den viser hvor spesialiserte naturfaglærerne i øvre klassetrinn er i de forskjellige land, målt etter hvor mange prosent av hele undervisningstiden som er viet naturfag. Landene er sortert etter fallende andel av lærerne med mer enn 75% av total undervisning viet til naturfag. Som vi ser, markerer også her Norge seg sammen med de andre nordiske land med liten spesialisering. Selv på ungdomstrinnet er altså graden av spesialisering av undervisning lav, internasjonalt sett.