Internasjonale prestasjoner i naturfag
Figur 1: Internasjonale prestasjoner i naturfag, nedre klassetrinn
Oversikten viser en rangering av land etter gjennomsnittlig skåre i naturfag for nedre klassetrinn. Første kolonne viser skåreverdiene for hvert land, gitt i en skala der det internasjonale gjennomsnittet for alle elevene (alle land, begge klassetrinn) er satt til 500 og standardavviket til 100.
(Dette betyr at omtrent 2/3 av elevene internasjonalt har en skåre mellom 400 og 600, mens 95% av elevene ligger mellom 300 og 700. I parentes står det som kalles standardfeil. Dette er et tall som angir med hvilken presisjon gjennomsnittsverdiene gjelder for alle elever i landet, ikke bare de som var med på undersøkelsen. Med 95% sannsynlighet avviker gjennomsnittsverdien for alle elevene i landet ikke mer enn to standardfeil fra de oppgitte gjennomsnittsverdiene. Det intervallet vi da har bestemt det virkelige gjennomsnittet til å ligge innenfor, kalles et 95% konfidensintervall)
Noen land er plassert «under streken» fordi de av ulike grunner ikke tilfredsstilte de strenge kravene til gjennomføring: Noen land tilfredsstilte ikke det strenge kravet om høy deltakelse, noen land deltok med litt for gamle elever, og noen land overlot til skolene selv å velge ut klasser.
De neste to kolonnene viser hvilket klassetrinn elevene går i og elevenes gjennomsnittsalder. Det framgår at norske - og i det hele tatt nordiske - elever har gått ett år mindre på skolen enn i andre land, et viktig moment som teller med ved vurderingen av resultatene. Nordiske elever har i tillegg litt lavere gjennomsnittsalder enn i de fleste andre land.
Diagrammene lengst til høyre viser spredningen av elevenes skåre i hvert land. Grensene for de 5% svakeste, de 25% svakeste, de 75% svakeste og de 95% svakeste er vist. I tillegg er gjennomsnittet med 95% konfidensintervall (se forrige avsnitt) angitt som et mørkt felt i midten.
Norske elever i 6. klasse skårer altså omtrent middels i naturfag. Dette resultatet er noe bedre enn man kanskje kunne forvente ut fra beskrivelsene om naturfagenes situasjon i skolen i den såkalte «Naturfagrapporten». Et moment å ta i betraktning er at flere av naturfagoppgavene i TIMSS-testen var slik at de norske elevene godt kan tenkes å ha lært stoffet utenom skolen.
Svenske elever skårer høyest av de nordiske land, men våre elever ligger ikke langt etter. (Finland deltok ikke.) Det er ellers verdt å merke seg den sterke dominansen av øst-asiatiske land på toppen av lista.
Figur 2: Internasjonale prestasjoner i naturfag, øvre klassetrinn
Her er tilsvarende resultater for øvre klassetrinn, som for oss er 7. klasse. Norske elever plasserer seg nå høyere på lista enn i 6. klasse. Vårt land kan altså vise til en klart sterkere framgang enn gjennomsnittet ved overgang til ungdomsskolen. Det viser seg at det samme gjelder også for de andre nordiske land.
Figur 3: Internasjonal «rankingliste» for naturfag, begge klassetrinn
Landene er her rangert etter midlere prestasjoner i naturfag. Landene under «streken» er med på lista, men er skrevet med kursiv. Dette indikerer at tallene for disse landene er noe mer tvilsomme enn de andre. For de landene som deltok med for gamle elever i henhold til reglene, har vi satt parentes for å minne om at de burde ha blitt sammenlignet med et høyere klassetrinn.
Her framgår det igjen at norske, og de andre nordiske elevene har forbedret posisjonen fra 6. til 7. klasse.