Internasjonale prestasjoner i matematikk
Figur 4: Internasjonale prestasjoner i matematikk, nedre klassetrinn.
Oversikten viser en rangering av land etter gjennomsnittlig skåre i matematikk for nedre klassetrinn. Første kolonne viser skåreverdiene for hvert land, gitt i en skala der det internasjonale gjennomsnittet for alle elevene (alle land, begge klassetrinn) er satt til 500 og standardavviket til 100.
(Dette betyr at omtrent 2/3 av elevene internasjonalt har en skåre mellom 400 og 600, mens 95% av elevene ligger mellom 300 og 700. I parentes står det som kalles standardfeil. Dette er et tall som angir med hvilken presisjon gjennomsnittsverdiene gjelder for alle elever i landet, ikke bare de som var med på undersøkelsen. Med 95% sannsynlighet avviker gjennomsnittsverdien for alle elevene i landet ikke mer enn to standardfeil fra de oppgitte gjennomsnittsverdiene. Det intervallet vi da har bestemt det virkelige gjennomsnittet til å ligge innenfor, kalles et 95% konfidensintervall)
Noen land er plassert «under streken» fordi de av ulike grunner ikke tilfredsstilte de strenge kravene til gjennomføring: Noen land tilfredsstilte ikke det strenge kravet om høy deltakelse, noen land deltok med litt for gamle elever, og noen land overlot til skolene selv å velge ut klasser.
De neste to kolonnene viser hvilket klassetrinn elevene går i og elevenes gjennomsnittsalder. Det framgår at norske - og i det hele tatt nordiske - elever har gått ett år mindre på skolen enn i andre land, et viktig moment som teller med ved vurderingen av resultatene. Nordiske elever har i tillegg litt lavere gjennomsnittsalder enn i de fleste andre land.
Diagrammene lengst til høyre viser spredningen av elevenes skåre i hvert land. Grensene for de 5% svakeste, de 25% svakeste, de 75% svakeste og de 95% svakeste er vist. I tillegg er gjennomsnittet med 95% konfidensintervall (se forrige avsnitt) angitt som et mørkt felt i midten.
Resultatene for matematikk i lavere trinn viser at norske elever i 6. klasse skårer desidert lavere enn gjennomsnittet. Det dårlige resultatet gjelder forøvrig alle de nordiske landene, men igjen ligger Sverige best an.
For å kvantifisere forskjellene kan vi for eksempel ta utgangspunkt i at bare de beste 5% av norske elever ligger på nivå med en gjennomsnittselev i Singapore. En annen måte å sammenligne på er å konstatere at forskjellen på 140 poeng mellom Singapore og Norge utgjør så mye som godt over tre ganger så mye som økningen på 43 poeng fra 6. til 7. klasse i vårt land. Med fare for å overforenkle: norske elever ligger over tre år etter Singapore og omtrent ett år etter det internasjonale gjennomsnittet.
Stort sett er det de samme landene som skårer høyt og som skårer lavt i matematikk som i naturfag, men det er også interessante forskjeller mellom fagene. Enda mer enn for naturfag gjelder at de øst-asiatiske landene dominerer på toppen av lista. Det vil vekke betydelig oppsikt at disse landene ligger så sterkt an.
Figur 5: Internasjonale prestasjoner i matematikk, øvre klassetrinn
Enda mer enn for naturfag gjelder at norske elever gjør en påfallende sterk framgang fra 6. klasse, men forsatt ligger elevene våre under gjennomsnittet. Framgangen er faktisk sterkere i vårt land enn for gjennomsnittet av de fem beste landene! Dette, sett i sammenheng med tilsvarende resultater for naturfag, er et viktig funn. Det er mye som tyder på at elevene lærer vesentlig mer i realfagene når de går over på ungdomstrinnet. Hvilke faktorer som bidrar mest til dette, skal vi se nærmere på i den videre analysen. Her vil vi bare peke på faktorer som innføring av karakterer, flere timer i realfagene og lærernes mye sterkere fagbakgrunn.
Figur 6: Internasjonal «rankingliste» for matematikk, begge klassetrinn
Landene er her rangert etter midlere prestasjoner i matematikk. Landene under «streken» er med på lista, men er skrevet med kursiv. Dette indikerer at tallene for disse landene er noe mer tvilsomme enn de andre. For de landene som deltok med for gamle elever i henhold til reglene, har vi satt parentes for å minne om at de burde ha blitt sammenlignet med et høyere klassetrinn. Framgangen for norske elever kommer tydelig fram.