Hjemmebakgrunn og prestasjoner
Figur 9:
Her har vi sett på hvordan elevene svarte på en viktig bakgrunnsvariabel: foreldrenes utdanning, nærmere bestemt det høyeste fullførte nivå for en av foreldrene. Kategoriene er: fullført universitet («UNIV»), fullført videregående skole («VID.G.») og fullført grunnskole, og med tilsvarende kategorier i andre land. Vi har også angitt hvor mange som svarte at de ikke visste («?»).
Figuren viser at det er påfallende mange nordiske elever som ikke kjenner til foreldrenes utdanning, men dette kan godt henge sammen med at kategorien «fullført universitetsutdanning» er problematisk i våre land. I neste diagram er denne variabelen sammenholdt md elevenes prestasjoner.
Figur 10:
Figuren viser hvordan foreldres utdanning henger sammen med elevenes prestasjoner, i dette tilfellet i matematikk i øvre klassetrinn. (Sammenhengen er omtrent den samme for begge de to fagene og for begge klassetrinn.)
I hvert eneste land som var med i TIMSS, ble det målt en sterk sammenheng mellom prestasjoner og foreldres utdanning. Et interessant spørsmål er hvor sterk denne sammenhengen er i de forskjellige landene.
Budskapet fra figuren er at de nordiske landene, og faktisk særlig Norge, framstår som spesielt «demokratiske», i betydningen at foreldres utdanning spiller en mindre rolle for prestasjonene enn i de andre landene.
Sammenhengen mellom antall bøker hjemme og prestasjoner
Elevene ble spurt om antall bøker i hjemmet, og det viste seg at i bare ett land - Latvia - oppga elevene flere bøker enn i Norge. Blant våre elever var det den øverste kategorien (> 200 bøker) som ble krysset av oftest.
Det var ingen klar sammenheng mellom antall bøker i et land og hvor godt elevene presterte på TIMSS-testen. Ser vi derimot innenfor ett og ett land, er sammenhengen sterk. Denne faktoren henger sammen med prestasjoner i Norge, og det er en klar tendens til at elever med mange bøker hjemme skårer høyere. (Dataene gjelder naturfag i 7. klasse, men nøyaktig samme tendens ser vi i matematikk og i 6. klasse.) Forskjellen i skåre mellom høyeste og laveste kategori utgjør nesten 100 poeng. Dette utgjør så mye som over det dobbelte av forskjellen mellom 6. og 7. klasse. Vi har altså igjen en klar indikasjon på at elever fra høyere sosio-økonomiske nivå gjør det bedre på skolen, en tendens som kommer fram i de fleste pedagogiske og sosiologiske undersøkelser, og som også viste seg tydelig i figur 10.