Forskjeller i prestasjoner mellom kjønn
Figur 7:
Figuren viser forskjellene i øvre klassetrinn mellom guttenes og jentenes prestasjoner i hvert av fagene naturfag og matematikk. Feilmarginene varierer her noe fra land til land, men litt forenklet kan vi si at forskjeller mellom kjønnene må være på omtrent 7 poeng for å være «signifikant» (dvs at den med mer enn 95% sannsynlighet også finnes for landsgjennomsnittet av alle elevene i landet). Landene er sortert etter hvor stor forskjell det er mellom kjønnene når vi ser de to fagene samlet.
I de fleste land skårer guttene signifikant høyere enn jentene i naturfag. Dette gjelder også i vårt land, men forskjellene hos oss er ikke spesielt høye. I matematikk er det ikke signifikante forskjeller mellom kjønn i Norge. Det samme gjelder i de fleste land.
Mens kjønnsforskjellene er forholdsvis små i Norge, Sverige og Island mht kunnskap, markerer Danmark seg på verdenstoppen i forskjeller mellom kjønn, både i naturfag og i matematikk.
Figur 8:
Kjønnsforskjellene er sammenlignet med tidligere undersøkelser: FISS («First International Science Study) på 70-tallet, SISS (Second ...) på 80-tallet og altså TIMSS på 90-tallet. Tendensen både for internasjonale og norske resultater er klar: Forskjellene i prestasjoner i guttenes favør er kraftig redusert i løpet av disse årene. Dette er sterke indikasjoner på at mange av de tiltakene som har vært satt i gang for å endre den skjeve situasjonen i realfagene, har båret frukter.
(For å kunne sammenligne kjønnsforskjellene i ulike undersøkelser har vi regnet ut såkalte «standardiserte forskjeller» mellom kjønn. Dette er forskjeller i skåre i prosent av standardavviket for alle elevene i et land.)