Utvikling fra 2. til 7.klasse
Figur 8: Elevenes prestasjoner fra 2. til 7.klasse, naturfag (i forhold til gjennomsnittet)
Figur 9a: Elevenes prestasjoner fra 2. til 7.klasse, matematikk (i forhold til gjennomsnittet)
Figur 9b: Elevenes absolutte prestasjoner fra 2. til 7. klasse, matematikk
Figur 8:
På denne figuren har vi sammenliknet naturfagprestasjonene i noen land fra populasjon 1 til populasjon 2. På hvert klassetrinn har vi framstilt hvor mange poeng over eller under det internasjonale gjennomsnittet hvert lands skåre ligger. Siden bare en del av landene som var med i populasjon 2 også deltok i populasjon 1, har vi tatt gjennomsnittsverdiene bare for de landene som også var med i populasjon 1.
Uten å tolke slike resultater for langt vil vi likevel peke på at norske elever i forhold til et internasjonalt gjennomsnitt ser ut til å tape noe terreng. Den store framgangen fra 2. til 3. klasse i forhold til gjennomsnittet ser altså ikke ut til å fortsette utover i barneskolen. Dette må selvsagt ikke mistolkes i retning av at elevenes kunnskaper i naturfag avtar. Det er en framgang, men den er litt lavere enn gjennomsnittet av de andre landene vi sammenligner oss med. Island har forøvrig en utvikling som likner Norges. For at det ikke skal mistolkes som nevnt ovenfor, kan dette framstilles på en annen måte, se figur 9B.
Figur 9:
Figur 9a: Prestasjoner i forhold til gjennomsnittet på hvert klassetrinn
På tilsvarende måte som på figur 8 i naturfag, viser denne figuren utviklingen i matematikk. Mange trekk fra naturfag går igjen, og spesielt: Norske elever ser heller ikke i matematikk ut til å fortsette den sterke framgangen fra 2. til 3. klasse videre framover i barneskolen. Elevene våre ligger altså omtrent like langt etter det internasjonale gjennomsnittet i 6. klasse som de gjør i 3. klasse. Her er vi ved et vesentlig punkt som det er gode grunner til å diskutere årsaken til, men denne diskusjonen vil vi ikke ta opp her.
Figur 9b: Elevprestasjoner på hvert klassetrinn
Her har vi framstilt framgangen på en annen måte, slik at de absolutte verdiene for prestasjonene er vist, både for noen land og for det internasjonale gjennomsnittet. For å kunne lage en slik framstilling er resultatene i populasjon 1 regnet om til hva resultatet svarer til på populasjon 2-testen. En slik omregning bygger på resultatene på de oppgavene som var felles for begge populasjonene. Ulempen ved denne framstillingen er den store usikkerheten i de omregnete tallene for populasjon 2. Fordelen er at vi får et visuelt bilde av den reelle framgangen år for år. Budskapet er imidlertid det samme.