Sammendrag
Resultatene som nå publiseres, gjelder populasjon 1 i 1995. I vårt land dreier det seg om 2. og 3. klasse. 24 land deltok på denne delen av TIMSS, i Norge var 140 skoler med 4500 elever med på undersøkelsen.
Norske elever skårer lavt i 2. klasse (fig 1 og 4), særlig i matematikk. I Norge har elevene gått ett år kortere på skolen enn i de andre landene som deltok i denne delen av TIMSS. På den bakgrunn er de svake resultatene lette å forklare. Spesielt kan vi se at mange av våre elever ikke har rukket å prøve seg på alle oppgavene, noe som til en viss grad kan tilskrives svak leseferdighet. At norske elever gjør det forholdsvis bedre i naturfag enn i matematikk, kan komme av at naturfagoppgavene i større grad kan løses uten formell undervisning i faget.
Framgangen for norske elever i løpet av 3. klasse er veldig sterk, både i naturfag og matematikk (fig 7). Dette må sees i sammenheng med det svake utgangspunktet. På slutten av 3. klasse ligger norske elever litt over gjennomsnittet i naturfag (fig 2), men klart under i matematikk (fig 5).
Sammenlikner vi disse resultatene med resultatene for populasjon 2, ser vi at norske elever i forhold til gjennomsnittet ligger noe dårligere an i 6. klasse enn de gjør i 3. klasse (fig 8 og 9).
Guttene skårer litt bedre enn jentene i naturfag. Denne forskjellen blir mindre fra 2. til 3. klasse (fig 12). I matematikk i 2. klasse skårer guttene klart bedre enn jentene, men dette er nesten utjevnet i 3. klasse (fig 13).
Når det gjelder holdninger til realfagene, er det ubetydelige forskjeller mellom kjønnene (fig 16 og 17). Dette er et positivt resultat, men vi vet fra resultatene i populasjon 2 at noen få år senere har bildet forandret seg mye - i guttenes favør.
Norske elever gjør det forholdsvis bedre på flervalgsoppgaver enn på åpne oppgaver (fig 10 og 11). Dette er for de yngste elevene delvis et utslag av tidsnød, da de åpne oppgavene stort sett kom bakerst i heftene.
Hvis vi sammenligner norske elevers resultater innenfor de enkelte faglige emner, finner vi bare små forskjeller mellom emnene (fig 14 og 15). For øvrig er bildet nokså likt det vi så i populasjon 2.
Utenom skoletiden ser det ut til at norske elever gjør forholdsvis lite lekser (fig 19).