Prestasjoner i matematikk og naturfag etter faglige emner
Figur 14: Prestasjoner i naturfag etter faglige emner, øvre klassetrinn
Figur 15: Prestasjoner i matematikk etter faglige emner, øvre klassetrinn
Figur 14:
På denne figuren har vi sammenlignet norske elever med elever fra noen andre land når det gjelder prestasjoner i de enkelte naturfagene. Landene er Island samt land som representerer topp og bunn internasjonalt og i Europa. Norske elever skårer som vi ser, lavest i fysikk/kjemi, et emne som vektlegges lite i norsk barneskole. De presterer noe høyere i de andre emnene, i «Geofag» (fysisk geografi, geologi, astronomi) og i biologi. «Miljø etc» står for oppgaver innenfor forurensing, miljøvern og ressurser, men også noen oppgaver som handler om naturfagenes metoder og egenart. I populasjon 2 var det en mye klarere forskjell mellom «sterke» og «svake» sider hos norske elever enn det vi ser her.
(Tallene her står for gjennomsnittlig prosent riktige svar på alle oppgavene innenfor det aktuelle faglige emnet minus det internasjonale gjennomsnittet. Tallene angir altså prosentpoeng over eller under det internasjonale gjennomsnittet.)
Figur 15:
De samme landene som i de forrige to figurene er sammenlignet med hensyn på prestasjoner i matematikkfaglige emner. Som for naturfag gjelder at det ikke er så markert forskjell mellom emnene som det var i populasjon 2. Norske elever skårer forholdsvis best i Datarepresentasjon (tolkning og avlesing av diagrammer og tabeller) og i Måling (måleenheter, avlesing på skala etc).