Internasjonale prestasjoner i naturfag
Figur 1: Internasjonale prestasjoner i naturfag, nedre
klassetrinn
Figur 2: Internasjonale prestasjoner i naturfag, øvre
klassetrinn
Figur 3: Internasjonal "rankingliste" i naturfag, begge
klassetrinn
Figur 1:
Oversikten viser en rangering av land etter gjennomsnittlig skåre i naturfag for nedre klassetrinn. Første kolonne viser skåreverdiene for hvert land, gitt i en skala der det internasjonale gjennomsnittet for alle elevene på begge klassetrinn og i alle land er satt til 500 og standardavviket til 100. Nærmere forklaring på hva dette betyr er gitt nederst på siden.
Noen land er plassert «under streken» fordi de av ulike grunner ikke tilfredsstilte de strenge kravene til utvelgelse av skoler, klasser og elever: Noen land tilfredsstilte ikke det strenge kravet om høy deltakelse, noen land deltok med litt for gamle elever, og noen land overlot til skolene selv å velge ut klasser.
De neste to kolonnene viser hvilket klassetrinn elevene går i og elevenes gjennomsnittsalder. Det framgår at norske elever har gått ett år mindre på skolen enn i alle de andre landene, et viktig moment som teller med ved vurderingen av resultatene. Norske elever har i tillegg litt lavere gjennomsnittsalder enn elever i de fleste andre land.
Diagrammene lengst til høyre viser spredningen av elevenes skåre i hvert land. Grensene for de 5% svakeste, de 25% svakeste, de 75% svakeste og de 95% svakeste er vist, de såkalte 5, 25, 75 og 95 prosentilene. I tillegg er gjennomsnittet med 95% konfidensintervall (se forrige avsnitt) angitt som et mørkt felt i midten.
Norske elever i 2. klasse skårer altså noe under middels i naturfag. Dette resultatet er bedre enn man kanskje kunne forvente i og med at de har gått ett år mindre på skolen enn elever i de fleste andre land. Et moment å ta i betraktning er at flere av naturfagoppgavene i TIMSS-testen var slik at de norske elevene kan tenkes å ha gjort erfaringer med dette lærestoffet utenfor skolens formelle undervisning.
(Et gjennomsnitt på 500 og et standardavvik på 100 betyr at omtrent 2/3 av elevene internasjonalt har en skåre mellom 400 og 600, mens 95% av elevene ligger mellom 300 og 700. I parentes ved siden av hvert lands skåre er standardfeilen gitt. Dette er et tall som angir med hvilken presisjon gjennomsnittsverdiene gjelder for alle elever i landet, ikke bare de som var med på undersøkelsen. Med 95% sannsynlighet avviker gjennomsnittsverdien for alle elevene i landet ikke mer enn to standardfeil fra de oppgitte gjennomsnittsverdiene for hvert land, dette intervallet kalles et 95% konfidensintervall. For eksempel ser vi i figur 1 at gjennomsnittet for Norge i naturfag er 450 med en standardfeil på 3,9. Det vil si at det med en sannsynlighet på 95%, så ligger gjennomsnittet for alle norske elever mellom 442,2 og 457,8 i naturfag i 2.klasse.)
Figur 2:
Her er tilsvarende resultater vist for øvre klassetrinn, som for oss er 3. klasse. Norske elever plasserer seg her høyere på lista enn i 2. klasse, faktisk såvidt over gjennomsnittet. Vårt land kan vise til den største framgangen av alle landene i løpet av øvre klassetrinn.
Figur 3:
Landene er her rangert etter midlere prestasjoner i naturfag. Landene under «streken» i figur 1 og 2 er med på lista, men er skrevet med kursiv. Dette indikerer at tallene for disse landene er noe mer tvilsomme enn de andre. Slovenia er skrevet med kursiv og satt i parentes fordi de valgte å delta med elever fra ett klassetrinn høyere enn det reglene tilsa.