Hjem, bakgrunn, fritid og prestasjoner
Figur 18: Sammenhengen mellom antall bøker hjemme og prestasjoner
Figur 19: Tid til hjemmearbeid i øvre klassetrinn
Figur 20: Hva bruker elevene fritiden til
Figur 21: Hva tror elevene at mødrene synes er viktig
Figur 18:
Elevene ble spurt om antall bøker i hjemmet, og det viste seg at som i populasjon 2 var det nesten ingen land som oppga flere bøker enn i Norge.
Det var ingen klar sammenheng mellom antall bøker i et land og hvor godt elevene presterte på TIMSS-testen. Ser vi derimot innenfor ett og ett land, er sammenhengen sterk. Figuren viser hvordan denne faktoren henger sammen med prestasjoner i Norge, og det er en klar tendens til at elever med mange bøker hjemme skårer høyere. (Dataene gjelder naturfag i 3. klasse, men nøyaktig samme tendens ser vi i matematikk og i 2. klasse.) Vi har altså igjen en klar indikasjon på at elever fra høyere sosio-økonomiske nivå gjør det bedre på skolen, en tendens som kommer fram i de fleste pedagogiske og sosiologiske undersøkelser. Tilsvarende resultater fikk vi også i populasjon 2.
(På figuren er angitt gjennomsnittsverdier med 95% konfidensintervall, se forklaringen til figur 1 om dette.)
Figur 19:
Denne figuren viser hvor mange timer per dag elevene selv oppgir å bruke på hjemmearbeid i realfagene og andre fag. Norske og islandske elever gjør lite hjemmearbeid sammenlignet med elever verden over.
Figur 20:
Denne figuren viser hva elevene i Norge og Island bruker fritiden sin til, sammenlignet med elever i andre land. Aktivitetene er sortert fra venstre mot høyre etter fallende tidsbruk (i gjennomsnitt). For Norges vedkommende er det høye tallet for «sammen med venner» særlig bemerkelsesverdig. Dette resultatet stemmer jo bra overens med tilsvarende resultater for populasjon 2.
Vi merker oss forøvrig det svært lave norske resultatet for «Leser bok», et både overraskende og skuffende tall.
Figur 21:
Et spørsmål til elevene dreide seg om deres syn på hvor viktig disse tingene er for dem: å gjøre det bra i matematikk, naturfag og morsmål (norsk), å ha tid til å ha det moro, og å være god i sport. Nesten alle svarte at alt var viktig, så det ble svært liten variasjon i svarene. Derimot ble elevene også spurt om hva de trodde at deres mødre synes om det samme. Figuren viser hvordan norske mødre plasserer seg i et internasjonalt bilde, ifølge elevene. Vi ser at norske mødre adskiller seg fra internasjonalt gjennomsnitt særlig på én av disse faktorene: De prioriterer sterkere enn vanlig at det er viktig at barna deres har tid til å ha det moro. Dette er helt i tråd med det vi fant for populasjon 2, og vi er trolig på sporet av noe viktig om kulturforskjeller som kan ha stor innvirkning på prestasjoner i skolefagene.
(Tallene viser hvor mange prosent av elevene som svarte at deres mor mener at det er «viktig».)