Mer om TIMSS 2003
Arbeidet med TIMSS tok til i 1991 under navnet ”Third International Mathematics and Science Study”, mens selve undersøkelsen fant sted i 1995 med Norge som et av deltakerlandene. Fra 2001 er TIMSS omdøpt til “Trends in International Mathematics and Science Study” og man tar nå sikte på å gjennomføre prosjektet hvert fjerde år, dvs. i 2003, 2007, 2011 osv.
I stedet for å gjennomføre nye separate matematikk- og naturfagstudier i 90-årene, ble TIMSS etablert som et integrert realfagprosjekt. Dermed kan TIMSS-studien bidra til at sammenhenger og viktige forskjeller mellom matematikk og naturfagene i skolen blir grundig belyst.
Internasjonalt rammeverk
Revisjonen av analyseverktøyet (rammeverket) fra TIMSS 1995 til TIMSS 2003 skal reflektere endrete læreplaner og undervisningspraksis i deltakerlandene gjennom det siste tiåret. Man ønsker samtidig å opprettholde muligheten til å studere trender, så oppgaver fra 1995 og 1999 ble derfor gitt på ny i 2003.
Det er blitt lagt vekt på bred internasjonal deltakelse i utformingen av rammeverket. Et sammensatt panel av matematikk- og naturfageksperter fra flere land har bidratt til utformingen av de delene av rammeverket som er direkte fagrelaterte. Hensikten med dette var å sikre seg at mål som blir ansett for å være viktige i realfagundervisningen i deltakerlandene, vurderes og eventuelt inkluderes i rammeverket.
For at TIMSS-resultatene skal bli tatt hensyn til i vurderingen av den generelle tilstanden til realfagene og realfagundervisningen i de nasjonale skolesystemene, er det viktig at elevene blir testet i det de i følge læreplanen og rapportert undervisningspraksis skal kunne. Dette er også en forutsetning for meningsfulle sekundæranalyser.
Hensyn å ta
Følgende faktorer ble tatt hensyn til under den endelige utformingen av innholdskategoriene og utvelgelsen av oppgaver til testen:
- Innholdet var inkludert i læreplanen til majoriteten av deltakerlandene
- Tilpasning av innholdskategoriene til rapporteringskategorier i TIMSS 1995 og TIMSS 1999
- Sannsynligheten for at innholdet vil regnes som viktig for matematikk- og naturfagundervisning i framtiden
- Godt tilpasset de deltakende elevers alderstrinn
- Oppgavene må fungere teknisk godt i en storskala-undersøkelse
- Medvirkning til en balansert test med hensyn til innholdskategorier og kognitive nivåer
Det siste punktet er ikke minst viktig ettersom det er en uttalt målsetning at man fra og med 2003 i TIMSS gradvis vil legge mer vekt på spørsmål og oppgaver som gir bedre innsikt i elevers analytiske og utforskende evner. For å kunne nå dette målet vil problemløsningsoppgaver få en stadig større plass i testen. I PISA er for øvrig problemløsing en egen fagkategori som det rapporteres separat på.
Hva kan resultatene brukes til?
Resultater fra TIMSS 2003 kan benyttes til ulike formål av forskjellige aktører. Politikere, undervisningspersonale og forskere vil få data som viser elevenes ferdigheter i matematikk og naturfag per i dag. I tillegg vil data fra følgende områder bli fremlagt:
- Trend-data fra 1995 via 1999 til 2003. (Ettersom Norge ikke deltok i 1999, vil det selvsagt ikke foreligge norske data fra denne undersøkelsen.) Trendanalyser fra 1995 til 2003 vil imidlertid kunne foretas også her i Norge
- Sammenlignbare data fra andre land med analyser som antyder mulige årsaker til forskjeller i skåre
- Data som muliggjør analyse av likheter og forskjeller i undervisningen mellom deltakerlandene